Rondane 2000

Enkle data om turen finner du her.

Dag 1. Spranget - Rondvassbu.
Dagen starter temmelig seint, og vi kom oss først til hytta rett før klokka ble 10 på kvelden. Klokka oss inn på en time og femten minutter. Turen var temmelig enkel og grei sidan vi gikk på grusvei hele tiden, og høydeforskjellen var ikke noe å snakke om. Uansett så fikk vi en fin start på turen.

Rondvassbu er et flott hytteanlegg og det var tydelig at mange andre også hadde tenkt seg på fjellet denne helgen. Vi ble som noen av de siste gjestene stua inn på sovesal nummer 1, noe som slett ikke var så værst.

Dag 2. Rondvassbu - Dørålseter.

Dagen startet med veldig fint vær og en god frokost. Vi brukte noe tid på å diskutere de forskjellige alternativ for hvordan vi skulle komme oss til dagens mål, og endte tilslutt opp med en båttur på Rondavatn og en fin "walk in the park" til hytta. Båten gikk klokka 09:00 og brukte omtrent 15 minutter på turen til enden av vatnet. Landskapet vi gikk i var temmelig ensformig, men med god utsikt mot smeder og ronder på hver sin kant av dalen. Da vi kom frem til hytta fikk vi en litt dårlig nyhet når det gjaldt en av turdeltakernes føtter. Store gnagsår på beina er ikke akkurat positivt for neste dags etappe som kom til å bli turens lengste.

Dørålseter var en ganske så bra hytteanlegg, spesielt siden det var to forskjellige rett ved siden av hverandre, Dørålseter øvre og midtre, så noe problemer med sengeplass burde det ikke være. For de som kommer med bil kan en kjøre helt opp til setra.

Vi fikk også et lite mysterium å løse, for når vi kom frem fikk vi vite at det ikke var reservert rom til oss, og når vi skulle betale for oppholdet på dag 3 fant vi ut at: ja jeg hadde bestilt rom, men "jeg" hadde også ringt tilbake og avbestilt romma en dag eller to etterpå ? Hvem som hadde gjort dette var får vi vel kanskje aldri vite. Mest sannsynlig en missforståelse i telefonen, men om dette faktisk er tilfelle så fins det et menneske med _svært_ dårlig humor der ute et sted......

Dag 3. Dørålseter - Bjørnhollia.
Dagens motto: Smerte er godt!

Etter en utrolig god natts søvn og en god frokost begynte vi å vurdere om vi kunne gå som planlagt eller måtte returnere til Rondvassbu. To som vi trefte på hytta hadde gått strekninga dagen før og hadde brukt 11.5 timer. Dette var selvsagt ganske så lang tid, men de understreka at de hadde brukt veldig god tid. Såre føtter ble tapet og alle forberedte seg til turen over Høgronden . Vi spurte og grov lenge og mange ganger for å være sikker på at beina til vår mest sårføtte deltaker ville holde, og etter nøye vurdering ble det: go!

Første del av turen var i ganske lett terreng opp langs en liten elvedal. Noe vått men lett å ta seg frem. Etterhvert gikk det over i mer grus og stein enn noen kan drømme om. Siste sjangse for vannfylling før toppen har en i elven fra vannet rett under selve ronden. Dette vannet ligger på rundt 1400 meter og det er ikke noe vann før en kommer tilbake eller ned til steinhytta på andre siden av ronden. Rett utenfor døren av denne hytta er det en "vannkilde" som kommer opp.

Opp fra 1400 til toppen er det ganske så kraftig stigning, men det finnes noen "platåer" på veien. Hardeste delen av turen er på rett før toppen, og en bør ikke plages så veldig av høydeskrekk. Vi møtte folk som hadde snudd fordi de ikke klarte det og vi hørte om flere andre som måtte gi opp. Har en bestemt seg for å gå over Høgronden og sliter med høydeskrekk vil nok ruta fra Dørålseter til Bjørnhollia være den beste, siden det er mye brattere opp enn det er når en går ned.

Turen videre til Bjørnhollia gikk i veldig steinete landskap, og det ble ganske hard belastning for beina når en begynte på siste del av nedstigningen fra ca 1500 til 1000 meter. En kommer da ned i en dal der elven er ganske så stri, men det går en hengebro over som gjør nytta. Over på andre siden av dalen går så ferden de siste 4 - 5 kilometerene til hytta. Klokka hadde nå begynt å bli ganske så mye og noen middag kunne vi bare glemme. En var nå mest interresert i å komme frem før det ble altfor mørk. Etter omtrent 12 timer nådde vi frem til hytta... Jøye då så godt det var å ta av seg på beina, få seg en dusj og litt mat. Birkebeinerskinke på brød med godt smør gikk middagen fra dagen før en høy gang. Betjeningen på Bjørnhollia var ellers veldig så behjelpelige og ikke så alfor lenge etter ankomsten så purka og sov hele gjengen.

Dag 4. Bjørnhollia - Rondevassbu - Spranget.

Siste dagen var det en temmelig sliten gjeng som våkna til liv. Selv om natta nok hadde hjulpe på vonde muskler og ømme tær, så ble det noe stønning da en begynte å røre på seg. Pågangsmotet var derimot på topp og etter en laaaaang og god frokost fikk en sekkene på seg og staket ut turen videre til Rondvassbu igjennom Illmannsdalen, og ned igjen til bilene på Spranget.

Selv om kartet indikerte lite stigning for dagens tur, så ble det en temmelig hard start. Fra Bjørnhollia gikk råsa i ganske bratt opp, og enkelte legger veggen på denne første delen av etappen. Dette bedret seg og stien gikk for det meste i fjellsiden og langs dalbunnen med lite variasjon i høydeforskjell.

Mye og kraftig vind la en liten demper på dagens etappe, og det gikk ganske lenge før vi fant et egnet sted å slå oss ned uten å blåse bort. Ble ingen avansert matlaging i felt denne dagen men kraftig inntak av sjokolade og matpakke gjorde allikavel susen. Langt om lenge og lenger enn langt såg vi Rondvassbu, og veien tilbake til parkeringsplassen.

Når en gikk langs veien så ble en hele tiden forbikjørt av sykler, og langs veien gikk det mange grupper som tydeligvis var på vei hjem. Det var helt tydelig at det hadde vært mye folk i fjellet denne helgen. Omsider nådda vi da frem til bilen igjen og det var med et salig smil om munnen at vi fikk på oss sandaler og anna egna fottøy.

Etter bensinfylling og pølsespising på Otta ble nesene vendt i hjemmlig retning, og ferdafolk gikk hver til sitt....

ferdafolk@mork.no