Besseggen 2001

Fra fjern og nær kom dei med et mål for øyet: peiskos på , og fysiske utskeielser i den norske fjellheimen. Årets deltakara var Dag, Elise, Trine ( ny av året ), Kristine, Fred og Terje.

Fremme ved Maurvangen camping blei folk straks satt til matlaging og peisfyring, med et glass rødvin til hjelp. En eller annen ubestemmelig kulinarisk rett bestående av kylling ble resultatet, og la eit godt grunnlag for turen vidare.

Dag 2

Når vi sto opp så var Besseggen fullstendig dekt av en stor tåkedott, men fjellet var uten tvil eit mektigt skue.

Ferden gikk så videre med båt til Gjendebu og inkvartering der. Sidan det fortsatt var tidlig dag bestemte deltakarane seg for å gå en førmiddags topptur på Gjendestunga. Toppen som vi kara oss opp på var ca 1500meter og gikk for det meste rett opp. En flott utsikt over gjende og kan absolutt anbefales som en liten kjapp dagstur.

Dag 3

Så kom da dagen da vi skulle begynne på turen tilbake til Gjendesheim. Det starta ikkje så veldig oppløftande med bare gråvær, men det skulle bli mye verre. Då vi begynte på selve bukkelegret, som heva oss fra ca 1000 meter opp til nærmare 1450, begynte det å regne og jo høyere vi kom dess mer regn blei det.

Bukkelægret er ganske krevende viss en har et snev av høgdeskrekk, og det kan ikkje være tvil om at turen fra Gjendebu mot Memurubu er den beste veien. Gå ned Bukkelægret frister hvertfall ikkje når det er mykje regn.

De var ganske mye folk på fjellet selv om det skulle være kronprinsbryllup, og flesteparten gikk i motsatt retning av det vi gikk, men dei om det. Turen gikk vidare langs ryggen til Sjugurdtinden og ned mot dagens mål, Memurubu.

Det skulle vise seg når vi kom fram til Memurubu at det ikkje berre var mykje folk i fjellet, men fryktelig mange. Virka som om alle hadde tenkt det samme som oss at i kronprinsbryllupshelga så sit sikkert folk heime og ser på tv. Resultatet blei då at Memurubu var fylt til randen av folk. Vi hadde heldigvis bestilt på forhånd så vi fikk rom med dusj, men folk låg spredd overalt ellers. Folk sov endåtil i garderobene nede i kjellaren.

Heilt kongelig bryllupsfri sone blei det ikkje då dei hadde tv som ganske mange benka seg foran. Vi fikk med oss et kjapt .. vil du ha denne frøkena her osv... og et ja tusen takk, også vart dei gifte før vi fikk servert middag.

Tørkerommet på Memurubu er en sørgelig affære til å ha en så stor kapasitet på folk. Vi fikk ikkje plass til eit einaste plagg sjølv om vi kom ganske tidlig. Mindre og så lite effektivt tørkerom har eg ikkje sett før i fjellheimen. Heldigvis hadde vi eget rom med en viss varme på badet, så vi fikk tørka det værste der.

Dag4

Dette var da selve dagen vi skulle gå over Besseggen. Ingen av oss hadde tatt turen før så det var med ei viss spenning at vi tok fatt. Dagen starta med ganske så fint vær og det holdt seg på mesteparten av turen.

Opp fra Memurubu var det en ganske kraftig stigning som tok oss opp til ca 1500 meter. Her vida terrenget seg ut og det ble lettere å gå. Det viste seg å ligge endel tåke oppe i høgda men med kart, kompass og en liten gps sak så var dette ren plankekjøring. GPSen var selvsagt ikkje nødvendig men et veldig greit hjelpemiddel for å se akkurat hvor en var.

Etter en ganske frisk tur så kom vi frem til Bandet og nedstigningen til selve Besseggen. Dette er et stykke terreng som er litt klønete å gå i viss ein har stor sekk eller på annen måte er litt "hemma". Her går det nemlig ganske friskt utfor. En beveger seg fra ca 1560 meter ned til Bessevatn som ligger på 1373 meter

Etter fotoseanse og kikking på utsikten begynte vi på stigningen opp eggen. Ikkje hadde eg trudd at det skulle være såpass bratt som det var, og det såg litt skummelt ut nede fra Bessevatn. Her stig terrenget til 1638 meter før en får pusten tilbake.

Når vi da kom opp så blei terrenget mer likt en stor steinørken. Lave mørke skyer låg truande over Veslefjellet, og sterk vind medførte at det hele såg ganske dystert ut.

Når vi hadde lagt det meste av "steinørkenen" bak oss og vi begynte så smått på nedstigningen til Gjendesheim fikk vi et øyeblikk med sol akkurat lenge nok til å få i seg en bit mat.

Turen vidare ned mot Gjendesheim gikk i horrisontalt regn, med noe som kunne ligne på stiv kuling i kastene, og gløtt av sol. Ein halvtime fra hytta møtte vi på et par Israelere i dongri uten kart, kompass eller annen oppakning. Klokka var då ca 17:00 og vi råda dei til å snu og heller prøve igjen dagen etter. Sjølv om dei klaga si nød skjønte dei at det nok ikkje var så smart å begi seg over Besseggen uten noe som helst utstyr og kun få timer igjen til det ble mørkt.

Då vi kom ned til parkeringsplassen snudde plutselig været og fjellet viste seg fra si finaste side. Sola skein og himmelen var knall blå.

Etter å ha strekt ut, bytta klær og andre nødvendigheter kjørte ferdafolk hjem hver til sitt.

ferdafolk@mork.no